Du er her: Oslo kommune > Bymiljøetaten > Idrett og idrettsanlegg > Skøytebaner > Kunstisbaner og åpningstider > Spikersuppa
Skøytebanen i Spikersuppa (kunstisbane)
Den populære skøytebanen midt i Oslo sentrum, nærmere bestemt på Eidsvolls plass, har blitt et viktig møtepunkt om vinteren for små og store skøyteløpere og isdansere. Det er et yrende liv på isen når banen er åpen, og dette skaper liv til området rundt også.
Åpningstider
Skøytebanen i Spikersuppa åpnet for sesongen lørdag 26. november.
Åpningstider for skøytebanen i Spikersuppa og andre kunstisbaner
Populær skøytebane
Oslos befolkning har virkelig tatt skøytebanen i Spikersuppa i bruk – de senere årene har det hver sesong blitt leid ut 6–7000 par skøyter. I tillegg kommer alle som går på isen med egne skøyter, og uten skøyter – og alle som bare ser på. På dagtid er det mange barnehager på som drar til Spikersuppa på "skøytetur", mens det på kveldstid er mer ungdom å se på banen.
Oslos befolkning har virkelig tatt skøytebanen i Spikersuppa i bruk – de senere årene har det hver sesong blitt leid ut 6–7000 par skøyter. I tillegg kommer alle som går på isen med egne skøyter, og uten skøyter – og alle som bare ser på. På dagtid er det mange barnehager på som drar til Spikersuppa på "skøytetur", mens det på kveldstid er mer ungdom å se på banen.
Mange turister drister seg også utpå isen for å ta del i fysiske utskeielser, sprelske gleder og alt hva isbanen midt i Spikersuppa kan by på!
Litt historikk
Skøytebanen i Spikersuppa ble for første gang åpnet 4. februar 1994, da Narvesen overrakte isbanen til Oslo kommune ved daværende byrådsleder, Rune Gerhardsen. Den gangen, som nå, var det et åpningsarrangement med musikalske innslag og isshow før byens befolkning kunne ta isen i bruk.
Selve Spikersuppa ble anlagt i 1956 etter en plan av arkitekt Arnstein Arneberg, og bekostet av Christiania Spigerverk – derav navnet. I 1958 ble Vigelands hjortegruppe, sammen med en tregruppe, plassert på en holme i bassenget. Samme år ble også Arne Durbans Lekende barn oppstilt ved bassenget i Spikersuppa.
Skøytebanen i Spikersuppa ble for første gang åpnet 4. februar 1994, da Narvesen overrakte isbanen til Oslo kommune ved daværende byrådsleder, Rune Gerhardsen. Den gangen, som nå, var det et åpningsarrangement med musikalske innslag og isshow før byens befolkning kunne ta isen i bruk.
Selve Spikersuppa ble anlagt i 1956 etter en plan av arkitekt Arnstein Arneberg, og bekostet av Christiania Spigerverk – derav navnet. I 1958 ble Vigelands hjortegruppe, sammen med en tregruppe, plassert på en holme i bassenget. Samme år ble også Arne Durbans Lekende barn oppstilt ved bassenget i Spikersuppa.
På folkemunne har isbanen blitt kalt for Narvisen, og den ligger som et glitrende og vakkert smykke midt i Oslo.
Privat-offentlig samarbeid
Arrangementet som markerer sesongen for åpnet er et samarbeid mellom Strøksforeningen Studenterlunden, Oslo Handelstands Forening og Oslo kommune ved Bymiljøetaten. Skøytebanen i Spikersuppa er et glimrende eksempel på et samarbeid mellom privat og offentlig sektor som har fungert i over ti år.
Arrangementet som markerer sesongen for åpnet er et samarbeid mellom Strøksforeningen Studenterlunden, Oslo Handelstands Forening og Oslo kommune ved Bymiljøetaten. Skøytebanen i Spikersuppa er et glimrende eksempel på et samarbeid mellom privat og offentlig sektor som har fungert i over ti år.
Mye arbeid bak isleggingen
Isen gjør seg ikke selv, det er nemlig ikke bare fontenevannet som fryser til is, slik vann i marka gjør. Det ligger en møysommelig prosess bak islegging og klargjøring av skøytebanen før den kan være til glede for alle i Oslo.
Isen gjør seg ikke selv, det er nemlig ikke bare fontenevannet som fryser til is, slik vann i marka gjør. Det ligger en møysommelig prosess bak islegging og klargjøring av skøytebanen før den kan være til glede for alle i Oslo.
Tårnet først – så is
Først settes tårnet opp ved hjelp av lastebil med kran, og lyd og lys monteres oppe i tårnet. Når tårnet er på plass legges is. Isen blir lagt med vann fra slange. Vannet fryses ved hjelp av kjøleanlegget – termostaten blir regulert etter utetemperaturen.
Foto: Bymiljøetaten
Se også
- Flere kunstisbaner
- Naturisbaner (skøytebaner på løkker og friområder)
- “På Glattisen” – artikkel om norsk skøytehistorie på Byarkivets nettsider
Sist oppdatert 23.01.2012
Ansvarlig redaktør: direktør Hans Edvardsen
Redaktør: kommunikasjonsdirektør Alise Davidsen
Redaktør: kommunikasjonsdirektør Alise Davidsen
Én kommune -
ett telefonnummer
ett telefonnummer
