Fartshumper - tiltak for å bedre trafikksikkerheten i boligveier

Vi mottar mange ønsker om fartshumper fra beboere, bydeler, skoler, barnehager m.fl. Etablering av nye humper krever et byrådsvedtak og før det en omfattende saksforberedelse. Bymiljøetaten har utarbeidet en evalueringsrapport om arbeidet med fartssoning (redusert fartsgrense og humper) i boligområder i Oslo. Retningslinjer for hvordan dette arbeidet skal praktiseres videre er nå til behandling hos Byrådsavdelingen for miljø og samferdsel.

Kriterier for fartshump
Humper anlegges først og fremst i veier hvor myke trafikanter ferdes og fartsnivået er høyt i forhold til fartsgrensen. Videre vurderes anlegg av humper på ulykkesbelastede steder for å ivareta trafikksikkerhet for fotgjengere ved kryssing. Spesielt utenfor barnehager og skoler, hvor det ferdes mange barn.

Fartshumpene anlegges først og fremst i veier med fartsgrensesone 30 km/t, men kan også være aktuelt i veier med fartsgrense 40 km/t og 50 km/t. I Oslo forvarsles ikke humper med fareskilt i områder med 30-sone, men den første humpen etter innkjøring i sonen merkes med veioppmerking. I områder med 30-sone ferdes barn og andre myke trafikanter så å si overalt og det skal da i henhold til trafikkreglene kjøres med stor varsomhet. I veier med fartsgrense over 30 km/t blir humper forvarslet med fareskilt og markert med veioppmerking.

I over 30 år har Bymiljøetaten (og tidligere Samferdselsetaten) benyttet fartshumper for å bedre trafikksikkerheten, men i noen tilfeller kan man ikke bruke fartshumper fordi:

• Det hindrer fremkommelighet for utrykningskjøretøy
• Det hindrer fremkommelighet for kollektivtrafikken
• Det kan forårsake fallulykker inne i bussene, fordi det ofte er mange mennesker som står i bussene
• Fartshumper kan medføre støy på grunn av nedbremsing/fartsøkning og passering i for høy hastighet
• Fartshumper kan medføre rystelser i bygninger på steder med dårlige grunnforhold

Ulike typer fartsdempere
I dag har de fleste boligveiene i byen fått innført fartsgrensesone 30 km/t og fartsreduserende tiltak, fortrinnsvis vanlige humper. Vanlige humper er det tiltak som har best fartsreduserende effekt som igjen gir størst ulykkesreduserende effekt.

Det er nå anlagt over 2000 fartshumper i Oslo.

Vanlige humper: Brukes i boligområder, hovedsakelig i 30 km/t -soner, men kan også være aktuelt å benytte i veier med fartsgrense 40- og 50 km/t soner.

	Minihumper: Brukes i busstraseer med liten busstrafikk hvor det ikke er aktuelt med vanlig hump. Etablering av minihump vurderes nøye og kommer normalt kun til anvendelse på steder der det er spesielt behov for å redusere fartsnivået (for eksempel på viktige skoleveier). Minihump gir imidlertid liten fartsreduserende effekt på buss og andre store kjøretøy. De stedlige forhold (veibredde, parkering m.m.) må også ligge til rette for å oppnå reduksjon av fartsnivået.
	Opphøyd gangfelt: Brukes ofte ved skoler og steder der spesielt mange fotgjengere har behov for å krysse en trafikkert vei. Opphøyde gangfelt er dyre å etablere og er derfor kun aktuelle ved svært viktige kryssingspunkter.
	Innsnevringer: Effekten er avhengig av at trafikkmengden ligger til rette for dette. Innsnevring av kjørebanen er dyre å etablere og medfører problemer ved brøyting. Innsnevringer er kun aktuelle i helt spesielle tilfeller og kommer derfor sjelden til anvendelse.

Slalåmløyper/sidehinder:
Har vært utprøvd flere steder i Oslo. Den fartsreduserende effekten har vist seg å være begrenset. Dette er et tiltak som ikke lenge er aktuelt.

Forespørsel om fartsreduserende tiltak:
Ønsker du å få gjennomført eller forbedret eksisterende tiltak ber vi deg henvende deg til Bymiljøetaten.

 Se også Statens vegvesens "Håndbok 072 - Fartsdempende tiltak"