Grunnerverv

Grunnerverv til samferdselsformål innebærer å sikre utbyggeren tilgang til nødvendig areal og rettigheter fra private grunneiere til fremføring av vei, kollektivfelt, busslomme, gang-/sykkelvei, fortau og andre formål knyttet til samferdselssektoren.

Videre innebærer det å holde en god dialog med grunneiere og rettighetshavere som blir berørt av tiltaket om hvordan vi best kan ivareta eiendommen. Sammen med de berørte grunneiere og rettighetshavere vil vi gjennom grunnervervet forsøke å løse eventuelle problemer tiltaket måtte medføre.

Hva skjer før et grunnerverv?
Hvilke arealer Bymiljøetaten skal erverve til sine formål, vil som oftest være fastlagt gjennom en reguleringsplan som vedtas av Bystyret. På forhånd vil planforslaget ha vært gjennom en offentlig høringsrunde hvor alle berørte og interesserte skal ha hatt anledning til å uttale seg. Etter at planen er vedtatt, er det som regel for sent å komme med innvendinger mot denne.

Dersom Bymiljøetaten har behov for å erverve grunn fra din eiendom, vil vi ta kontakt med deg. Hvis det er mange berørte grunneiere i området vil vi ofte innkalle til et felles informasjonsmøte først. Etter informasjonsmøtet vil du bli kalt inn til et møte med en grunnerverver hvor vi vil se på forhold knyttet til din eiendom. Bymiljøetaten har som mål å komme frem til enighet med alle grunneiere om avståelse av grunn og rettigheter.

Bymiljøetaten kan ikke starte opp anleggsarbeidet før grunnervervet er ordnet.

Alternativ A: Avtale - Det inngås en avtale om avståelsen (kjøpekontrakt). Dersom det gjennom forhandlinger blir enighet om alle forhold ved avståelsen, skjer grunnervervet etter alternativ A. Avtalen innebærer at det godtas at anleggsarbeidet kan settes i gang til et avtalt tidspunkt, og at det har kommet til enighet om en eventuell erstatning og andre forhold som kan være av betydning for ervervet.

Alternativ B: Arbeidstillatelse og avtaleskjønn - Det inngås en avtale om at erstatningen skal fastsettes ved skjønn (arbeidstillatelse). Dersom man kommer til enighet om selve avståelsen, men ikke om erstatningsspørsmålet, kan grunnervervet skje etter alternativ B. Dette innebærer at anleggsarbeidet kan settes i gang til et avtalt tidspunkt, men at erstatningen skal fastsettes ved skjønn på samme måte som ved ekspropriasjon, jf pkt c. Erstatningen vil da bli fastsatt i Skjønnsretten.

Alternativ C: Ekspropriasjon - Areal og rettigheter blir ervervet ved ekspropriasjon og en eventuell erstatning blir fastsatt ved skjønn (ekspropriasjonsskjønn) Dersom man ikke kommer til enighet om avståelsen, vil grunnervervet skje etter alternativ C. Det vil da bli gjort vedtak om ekspropriasjon og spørsmål angående erstatning blir fastsatt ved ekspropriasjonsskjønn. Ekspropriasjon betyr at noen om nødvendig med tvang, blir fratatt eiendom eller rettigheter mot erstatning. Det er ingen formell forskjell på avtaleskjønn og ekspropriasjonsskjønn annet enn at utgangspunktet for skjønnene henholdsvis er basert på avtale eller på et ekspropriasjonsvedtak.

For å kunne ekspropriere kreves lovhjemmel. Oslo kommune eksproprierer i hovedsak etter Plan- og bygningsloven § 35; Ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan og bebyggelsesplan. Vedtak om ekspropriasjon etter Plan- og bygningsloven § 35 fattes av Bystyret og er et enkeltvedtak som kan påklages. Et av vilkårene for at et slikt vedtak kan fattes, er at ekspropriasjonen utvilsomt må være mer til gagn enn til skade.

Ettersom skjønnsprosessen kan ta forholdsvis lang tid, kan Bymiljøetaten søke om å få tiltre grunnen før skjønn er holdt (forhåndstiltredelse). Dette for å kunne gjennomføre anlegget i henhold til de tidspunktene som er nedfelt i planen. Fylkesmannen har delegert myndighet fra Kommunal- og regionaldepartementet til å samtykke til forhåndstiltredelse ved ekspropriasjon etter Oreigningsloven § 25.

Avtale eller skjønn?
Oslo kommune bestreber seg på å inneha en best mulig kompetanse innenfor grunnerverv og verdsetting. Grunneier skal føle seg trygg på at faglig gode vurderinger ligger til grunn for ervervet som blir foretatt. Bymiljøetaten har som mål at det ikke skal lønne seg å gå til domstolene for å få fastsatt erstatningen.

Skjønn
Hvis det ikke blir enighet om erstatningsspørsmålet, blir dette fastsatt ved skjønn. Et skjønn er en domstolsbehandling der erstatningen blir fastsatt av Skjønnsretten, i første omgang i Tingretten. Skjønnsretten består av en dommer og to eller fire skjønnsmenn (lekfolk) som er kyndige på ett eller flere områder som berøres i skjønnet.

Er man uenig i Skjønnsrettens avgjørelse, kan man begjære overskjønn som avholdes av Lagmannsretten.

Utgifter til advokat
Bymiljøetaten har ingen plikt til å dekke utgifter til advokat i forbindelse med forhandlinger om grunnerverv. Går saken til skjønn følger det av Skjønnsprosessloven § 54 at kommunen skal dekke nødvendige utgifter i forbindelse med selve skjønnssaken. Dette vil være både utgifter til advokatbistand og annen sakkyndig bistand som er nødvendig i saken. Det er imidlertid forutsatt at grunneiere i samme område benytter samme advokat og/eller sakkyndig, dersom dette er mulig.

Nye eiendomsgrenser
Merking og oppmåling av de nye eiendomsgrensene skjer som regel etter at anleggsarbeidet er ferdig. Oslo kommune rekvirerer og bekoster oppmålingen.

Spørsmål
Har du spørsmål angående grunnervervet kan du kontakte grunnerverver på Veiplanseksjonen i Bymiljøetaten eller du kan kontakte Eiendomsseksjonen i Eiendoms- og byfornyelsesetaten.